Høstasters og høstvise

Høsten er definitivt her, og hagen forbereder seg for hvilesesongen. Men i hagen min er det ett unntak: HØSTASTERSEN. Tross regn, vind og lave temperaturer kommer høstastersen med knopper og blomster. Det gjør den hver høst, og jeg blir stadig imponert av denne robuste lilla og gule blomsten som har bestemt seg for å blomstre i oktober uansett vær. Den er ganske så trassig, skal ikke gi seg liksom.
Noen ganger tenker jeg at det finnes høstastersmennesker også. Livet har også regnskyll, kalde celsiusgrader, vestavær. Men kanskje er det det som gjør oss mer robust..?


HØSTVISE

Veien hjem var mørk og lang og ingen har jeg møtt,
nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt,for nå er jeg ganske trøtt,
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort,
går og tenker på alt det som jeg burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,snart er en blomstrende sommer slutt.

Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi, den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå,
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre,kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt

Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst,
hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,snart er en blomstrende sommer slutt.

Høstvise Tove Janson til norsk v Hanne Krogh